Jo, man blir syk av å være pårørende

«Man blir ikke syk av sitt rusavhengige barn», skriver Arild Knutsen på Dagsavisen Nye Meninger 6.oktober.

Riktignok med ingressen; «det kommer an på forutsetningene, et generelt råd bør ikke være at mor stenger døren»

For en utrolig lettvint omgang med et så alvorlig tema! En slik avgjørelse er noe av det aller vanskeligste pårørende kan stå i og er et dypt personlig valg; Et reelt dilemma. Som kjent har ikke ett dilemma en god løsning. Valget vil ha uheldige konsekvenser, uansett hva du velger. Men som pårørende må du faktisk velge. Du må ta stilling i ditt eget liv, uansett om man vil stenge døren eller ikke. Og det er ikke Arild Knutsen som skal velge for deg eller sette seg til doms over avgjørelsen din.

Arild Knutsen tar utgangspunkt i Marianne Grimsgaards personlige beretning og trekker konklusjoner på vegne av pårørende, noe som innebærer en kritikk av hennes private og svært vanskelige valg.

All ære til Marianne Grimsgaard som gir pårørende et ansikt og beskriver hvor belastende det er å ha en rusavhengig pårørende.

Da blir det ganske så provoserende å lese at Arild Knutsen setter spørsmålstegn ved berettigelsen av menneskers dypt personlige og vanskelige avgjørelser under henvisning til at det; Etter hans mening, er en fasit på hvordan grenser skal settes; «trygge rammer og gode sosiale kontakter er avgjørende for å kunne forebygge de verste konsekvensene rusavhengighet kan medføre».

Er det slik i Knutsens univers; At den eneste personen med omsorgsbehov og trygghet er den rusavhengige? Er det slik da; At søsken ikke har krav på å bli beskyttet mot den rusavhengiges adferd, som nettopp skaper utrygghet og redusert opplevelse av omsorg?

Denne kommentaren er et foreløpig innlegg fordi jeg ble både sjokkert og forbannet. Jeg gleder meg til å skrive mer utfyllende, blant annet om det tidvis uetiske i å uttale seg om andre menneskers personlige liv. Arild Knutsen er jo så opptatt av respekt. Respekt betyr å tenke seg om en gang til. Kanskje ingen dårlig ide?